Afrikanske masker

AFRIKANSKE MASKER

KOMMENTARER VED SOSIALANTROPOLOG ESPEN WÆHLE

ORDET MASKE HAR ROT I MASKARA – et arabisk utttrykk for spøkefugl. Og det er kanskje ikke fjernt fra de assosiasjoner mange i dag har til masker i karneval, julebukk, halloween og sirkus. Her på Reiseklinikken henger en relativt nyprodusert samling masker fra Afrika. De har alle røtter i masketradisjoner der masker og maskebruk ble oppfattet på en seriøs og alvorlig måte. Ikke bare i Afrika, men også Asia, deler av Stillehavet, Russland, Europa, Arktis og i Amerika har hatt mange masketradisjoner. Mange steder fortsetter anvendelsen inn i våre dager, de har forsvunnet eller nye bruksmåter har kommet til. Maskene i denne utstillingen har tilknytning til masketradisjoner i Elfenbenskysten, Nigeria, Kamerun, Gabon og Kongo. De er sannsynligvis alle produsert i Kameruns hovedstad Yaoundé, som er blitt et moderne senter hvor det lages masker fra mange afrikanske kulturer. De selges som suvenirer eller eksporteres til alt fra eksklusive samlere til boligvarehus over hele verden.

I AFRIKA HAR MASKER VÆRT FORBUNDET med livssykluser. Masker har derfor kommet frem i markante endringer og kriser i livet: fødsel, initiasjon (”konfirmasjon”), biologisk og sosial modning, fruktbarhet, inngåelse av ekteskap – eller kamp om sosial kontroll, brytninger mellom kjønn og generasjoner, i krig eller ved helbredelse. De har også vært anvendt i tilknytning til naturens svingninger: planting, innhøsting, jakt, sanking, regnmaking, fiske eller naturkatastrofer. Maskeritualer har gitt rom for sosial etteraping samtidig som, eksempelvis barns maskelek, kan oppøve disiplin og samarbeid. I de voksnes rekker har de vært instrumenter til å utforske grenser og de problemer og utfordringer samfunn står overfor ved brå overganger og store endringer.

FOR OSS ER MASKEN NOE BEGRENSET, mens der den har sitt opphav har den vært del av et større hele: fra drakt, tilbehør, musikk, instrumenter, dans, ritual, fest og rytme til frykt, ærefrykt, sosialt, politisk og religiøst liv. Mens vi kan se masker som symbol for ”noe”, har den for afrikanske maskebrukere vært ”noe” som kan gjøre ”noe”; som kan påvirke fenomener eller i andre tilfeller anses masker bokstavlig som forfedre. De skulle ikke ligne på noe, men var faktisk noe helt annet – usammenlignbart med våre hjemlige erfaringer. En god maske var ikke laget ved kunstnerens kreative evner, men ved at andre makters kraft ble formidlet gjennom ham. Maskene er blitt forvandlet fra å være selvstendige vesener til å bli kunst eller dekorasjonsobjekt.

AGBOGHO MMUO-MASKE:

Fra igbo, en folkegruppe nord for Nigerflodens delta, Nigeria. Masken har inspirasjon fra en tradisjonell festival: ”Jomfruenes berømmelse”. Med masker, kunstferdige og fargerike drakter og overdrevne feminine bevegelser, fremstilte mannlige dansere ung, kvinnelig skjønnhet. Tilskuerne ble minnet om ungpikene som farens stolthet og senere kilde til brudepris, men også at unge kvinner skulle stå for renhet og lydighet, ha god karakter, være generøse og være en verdig representant for familien. Igbofolket er kjent for et usedvanlig rikt og variert kunstnerisk uttrykk knyttet til alle livets faser og arenaer.

DYREMASKE, BAMANA:

Bamana eller bambara er en stor folkegruppe i det sentrale og sørlige Mali. Mange av dem har konvertert til islam. Deres tidligere dyremasker kunne ha trekk av hyene, hest, antilope eller krokodille og ble benyttet i flere ritualer: under initiering eller andre begivenheter som bryllup, fødsel, omskjæring, død, begravelse eller renselse av gjenstander eller mennesker. Mens denne masken har inspirasjon for en rått, tilhugget form, er bamana særlig kjente for detaljert forarbeidede og vakre, stiliserte antilope-skulpturer (tyiwara) som bæres på hodet under fruktbarhetsritualer i jordbruket.

MASKE, TIKARFOLKET:

Et søk på internettet kan fremvise en rekke masker fra ”tikar” i gresslandområdet i Kamerun. De viser variasjoner av elegante frisyrer på hodet, fint utskårede geometriske mønstre, ofte med innlagte messingdekorasjoner og arr-tatovering (scarification) på kinnet. Gjennom kolonitiden gjorde mange folkegrupper krav på tikar-avstamning, et eksempel på bruk av andres kongelige opphav i nyere konstruksjon av identitet. Hos tikar inngikk masker lik denne i dans og festivaler under innhøsting. Det ble markert at jorden er hellig takket være dens forbindelser til forfedrene.

MASKE AV BLANDET HERKOMST:

I denne masken kan man spore inspirasjon fra mange kjente afrikanske folk med dype masketradisjoner. Stripene og øynene har klare elementer fra masker benyttet av ”Natt-selskapet”, en gruppe som høvdingen hos bangwa-folket i Kamerun benyttet for å opprettholde den sosiale kontrollen. Andre elementer er gjenkjennelige fra masker i Kongo: den vertikale stripe i pannen fra masker hos folkegruppene ngombe og ngbaka mens striper og linjeføring ellers har referanser til masker hos luba og songye.

DANSEMASKE, PUNU-STIL:

Masker hos punu og andre folkegrupper i sørøstlige Gabon har utgjort forbindelser til forfedrenes krefter og representerer en karakteristisk regional maskestil. Rombeformede, gjerne røde, utvekster i pannen (og noen ganger kinnet) viser til arr-tatovering (scarification) og assosierer til en stammor, rektangulære på kinnet til en stamfar. Utskjæringene på toppen illuderer kvinners flotte, høye frisyre (braided buns). Maskene og seremonideltagerne var opprinnelig dekket med hvit leire (kaolin) som gav kraft til å motvirke hekseri og inngikk i moukouji-selskapets ritualer i forbindelse med begravelser eller i forbindelse med fødsel, innvielser til voksenlivet eller til hemmelige selskaper. De ble båret av dansere på opptil tre meter høye stylter og seremonien skulle styrke samfunnsordenen og det indre samhold i gruppen.

DANSEMASKE, PUNU-STIL:

Elegansen i masketradisjonene hos punu i sørøstlige Gabon med den naturalistiske, men idealiserte form, har lenge vært ettertraktet. Først hos privatsamlere, kunstnere og museer og siden som en aktuell og populær inspirasjon for mange verksteder som i dag produserer masker for salg både i Afrika, Europa og Østen. Lignende masker ble også benyttet av folkegrupper som kota, shira, pinzi, nkomi, sangu, nzebi, tzengi, lumbu og pangwe. I våre dager kan masker som denne inngå i folkelige festivaler, nå mer som sport og underholdning. Mørke ikwara-masker er dekket med plantepigmenter og skal ha blitt benyttet av høvdinger i juridiske konsultasjoner med forfedrene for å løse tvister i samfunnet.

PORTRETTMASKE, GURO, BAULE:

Etterligning av en av mange masketyper hos nabofolkene guro og baule i Elfenbenskysten. Denne typen (mblo) var karakterisert ved et naturalistisk ansikt, halvsirkelformede øyne, t-formet nese og gjengiving av deres karakteristiske arr-tatoveringer og flotte frisyrer. Mange relativt nye masker ble dekorert med dyre eller fuglemotiver på toppen. Slike masker har ikke hatt viktige hellige funksjoner, men kom frem i korte øyeblikk under dans og fest. Mblo er blitt umoderne og andre underholdningsmasker og danser har overtatt.

VÆR VARSOM NÅR DU KJØPER SOUVENIRER:

Mange kan bli fristet når de på reise eller ferie får ”gode tilbud” om salg av kunst eller antikviteter. En sak er at det er lett å bli lurt av dyktig utførte forfalskninger, noe helt annet er at de fleste land har forbud mot utførsel av slike varer, samtidig som det også er forbudt å innføre illegalt kulturgods til Norge. På Reiseklinikken finner du både brosjyrer om handel med truede dyr- og plante-arter samt materiale om ulovlig eksport og import av antikviteter og kunst. Bruk reisetiden fornuftig: gå på oppdagelse etter det håndverk som produseres i dag, og støtt på den måten lokalsamfunnene fremfor å berøve dem for deres historie og tradisjoner. Se også UNESCOs nettside.

Publikumssider Timebestilling Hvilke vaksiner trenger jeg? Priskalkulator Kart og åpningstider Fagportal-forside