Fagportal-forside       Hvilke vaksiner trenger jeg?       Prisliste       Kart og åpningstider      Publikumssider

 


"Tryllekunstneren" av Hieronymus Bosch (circa 1450–1516)


Hvordan lure en nordmann?

Vi har alle opplevd å bli lurt på reiser. Det kan noen ganger dreie seg om kriminelle handlinger, men langt oftere er det i for for seg uskyldig lureri for å få litt penger av turistene. I India opplevde jeg for eksempel at en mann på gaten påpekte at det lå en stor klump med avføring oppå skoen min, hvilket var tilfelle, og geleidet meg til siden hvor det var en skopusser som kunne hjelpe meg. Før jeg fikk sukk for meg hadde han fjernet skolissen, og begynte å fjerne svineriet. Dette var et opplagt lureri, og mitt raseri var tilstrekkelig til at de adlød da jeg kommanderte skopusseren til å fjerne resten, og sette lissen på igjen. Jeg ga ikke fra meg noen penger.

En Indisk grensebetjent på den indisk-nepalske grensen sa at det var vanskelig å stemple visumet mitt på grunn av en eller annen formell feil han påsto jeg hadde gjort. Men det kunne la seg gjøre dersom han fikk en "happy new year"-presang. Jeg spurte ham høyt og tydelig, så alle kollegaene kunne høre det, om det var slik at jeg ikke kunne få dette stempelet om jeg ikke ga ham en bestikkelse, og da skyndte han seg å sette stempelet. Gratis.

Jeg har aldri opplevd så mange iherdige forsøk på lureri som jeg gjorde i Marokko. Hvis man ikke har en guide får man ikke fred for alle de guttene som tilbyr å være det. Se opp for dem med helt kortklipt hår, politiet snauklipper guttene hver gang de får tak i dem, så folk skal se at de har vært i politiets klør. Små og store løgner. En gutt spurte om broren hans kunne få være guide, ikke for pengene, men han trengte å lære fransk. Da det kom til stykket var det selvfølgelig for pengene. Alle mine guider visste om de billigste stedene man kunne handle (hvor de selvfølgelig hadde provisjon). Ikke sjelden kan guidene vise frem noe som angivelig skal være et sertifikat for at de er autoriserte guider. De marokkanske gateguttene skulle absolutt veksle penger med meg. Bankene var angivelig stengt, det kunne de dokumentere ved å vise en stengt bank (omhyggelig timet til fritimen midt på dagen). Såkalte "teppefabrikker" blir vist til tursister både i Marokko, Egypt og Tyrkia. Man har satt opp noen få vever for syns skyld. Kanskje sitter det noen der, eller kanskje er det ikke noen som arbeider "på grunn av Ramadan" (som om man ikke kan arbeide under Ramadan!). Uansett er klart at de hundrevis av tepper som er utstilt ikke kan være laget på stedet. Prutehandel kan vel knapt kalles lureri. Man må regne med at en vare frembys for minst det tidobbelte av hva selgeren har betalt for varen i arabiske land. Men det er lurt å ikke kjøpe noe særlig den første dagen, men heller ta seg tid til å orientere seg. Mine marokkanske guider var svært oppsatt på at jeg skulle handle straks, de hevdet at markedet ville stenge om et øyeblikk (på grunn av Ramadan), så det var nå jeg hadde sjansen. Jeg ble lurt, jeg drasset på et teppe jeg hadde betalt fire ganger verdien for (ifølge en marokkansk bokhandler jeg senere ble kjent med) resten av min Interrailtur.

Men prutehandlel kan også være et moralsk spørsmål. Når man kjøper direkte av fattige produsenter synes jeg ikke man skal prute noe særlig. Det er direkte usmakelig å kjøpe fine håndvede ting fra fattige indianere for beløp som svarer til en timelønn i Norge. Det er en del av ansvarlig turisme at man betaler skikkelig, så man kan være med på å gi lokale produsenter et levebrød. Men når det gjelder kjøpmennene på arabiske markeder trenger man ikke være redd for deres årsinntekt. Om de aldri så mye later som at de blir sinte for at du kaster bort tiden deres, er det bare spill. Du har kanskje ikke engang bedt om å få noe tilbud i utgangspunktet, du bare sa ja til å ta en titt i butikken hans. Det er forresten lurt å lære seg de arabiske tallsymbolene, det er bare ti forskjellige, og systemet er det samme som hos oss. Om en selger sier at en iskrem koster 20 kroner, står han betydelig svakere om du påpeker at det står fem kroner på skiltet.

Dette med provisjon på salgssteder har jeg også opplevd for eksempel i India, Kenya og Thailand. Enhver drosjesjåfør har tydeligvis slike avtaler, hvilket medfører at det kan være vanskelig i det hele tatt å få en drosjesjåfør til å kjøre en dit man vil.

Dette er et lite knippe av egne erfaringer. Dersom noen har flere eksempler på egne eller andres erfaringer med lureri, og gode råd for hva man skal gjøre, send meg gjerne en e-post, så skal jeg overveie å ta den inn, med eller uten navnet til kilden.


Gunnar Hasle


Se også en sak jeg la ut på Facebooksiden vår, om noen som var blitt narret av safariguider til å delta i en konkurranse om å spytte kuler av kudu-møkk så langt som mulig. Hun følte seg sosialt presset av de andre deltagerne til å være med! Jeg tenker safariguidene fikk seg en god latter etterpå! Mitt svar i Lommelegen.no står i en kommentar:

Se også Reisendes sikkerhet.

Søk i dette nettstedet:


Viktig informasjon og forbehold