Fagportal-forside       Hvilke vaksiner trenger jeg?       Prisliste       Kart og åpningstider      Publikumssider

 

Svine- og fugleinfluensa

Offentlig politikk er å ikke skremme, men tvert imot berolige massene. Avisene derimot, selger mer om de greier å skremme, og de lykkes i den grad med å skremme at beredskapen mot reelle farer kan bli sløvet. Tilsynelatende opplevde vi at myndighetene skremte befolkningen unødig i forbindelse med utbruddet av den såkalte svineinfluensaen, ny influensa A H1N1. Saken var at verdens helsemyndigheter hadde ikke noe annet valg enn å sette alle kluter til, da man fikk en epidemi i Mexico, med høy tilsynelatende dødelighet og med et virus som var svært likt det influensaviruset som forårsaket Spanskesyken. I ettertid kan man si at man har brukt mye penger unødig, men vi må også se dette som en gigantisk pandemiøvelse før et eventuelt virkelig farlig utbrudd oppstår. Vaksinen mot svineinfluensa, Pandemrix® var ikke noe "eksperiment" med befolkningen. Helsemyndighetene måtte i et dette tilfelle kutte noen hjørner når det gjaldt kravene til utprøvning, ellers ville epidemien har rast fra seg før vaksinen var klar. Men vaksinen var i all hovedsak lik tidligere influensavaksiner, bare med en ny stamme av influensavirus. Konserveringsmiddelet, Thiomerzal inneholder en kvikksølvmengde som svarer til to dagers normalt inntak av kvikksølv, som man uansett ikke kan unngå. Det var også tilsatt et adjuvans, skvalen, som skulle gjøre immunreaksjonen mot vaksinen kraftigere. Dette er ikke noe giftstoff, men det gjør at man får vondt i skulderen. Skvalen finnes naturlig i vanlige matoljer. Erfaringen så langt er at mange fikk vondt i skulderen, men det har vært få tilfeller av alvorlige bivirkninger, og ingen dødsfall som årsaksmessig kan settes i forbindelse med vaksinen. Man undersøker for tiden en mulig sammenheng mellom narkolepsi og Pandemrix.

Fugleinfluensaen, influensa A H5N1, har midlertidig måttet vike plassen i media, selv om ingenting er forandret når det gjelder denne trusselen. Problemet er muligheten for at det patogene fugleinfluensavirusets gener skal forandres slik at viruset kan smitte mellom mennesker, og at svineinfluensaviruset skal bli farligere enn det er. Fugleinfluensa har over 50% dødelighet, viruset angriper helt friske mennesker, og verdens befolkning har ikke noen immunitet mot det. Influensavirus smitter før pasienten er blitt særlig syk, og smitten er luftbåren, så det er umulig å isolere smitten. Og ikke noe sted på jorden er mer enn en dagsreise unna.

Den nye vaksinen mot sesonginfluensa vil inkludere H1N1 (svineinfluensa) men vil ikke hjelpe mot fugleinfluensa.

Vaksinering sammen med reisevaksiner

Det har fra Folkehelseinstituttet vært anbefalt at svineinfluensavaksinen ikke skal settes sammen med andre vaksiner. Dette er for å sortere ut eventuelle bivirkninger. Det er ikke farlig i seg selv å sette flere vaksiner sammen. Det er praktisk å sette influensavaksine sammen med reisevaksinene.

Influensamedisiner

I tillegg til vaksiner finnes det medisin, Tamiflu® og Relenza® (for kontraindikasjoner, bivirkninger og dosering ved nyresvikt, se
Felleskatalogen), som hjelper mot influensa A og B, herunder svine- og fugleinfluensa. Denne medisinen har liten plass i behandlingen av sesonginfluensa, da den bare har effekt om man starter i løpet av de første to dagene, men i praksis ser man det jo an såpass lenge før man ringer lege når man har influensasymptomer. Under en dødelig pandemi kan det tenkes at liv kan reddes, om man starter ved de første symptomer. Norske helsemyndigheter har et lager på 1 400 000 behandlingsdoser, nok til å behandle en tredjedel av befolkningen.

Jeg har tidligere anbefalt privat lagring av Tamiflu, men slik situasjonen er nå skulle det ikke være nødvendig. Jeg vil likevel anbefale folk å ta vare på sine Tamiflutabletter. Se min debatt med Bjørn-Inge Larsen, direktør i Helse og sosialdirektoratet, i Tidsskrift for den norske lægeforening: 1 2 3 .

Hvem skal ha influensavaksine?

Folkehelseinstituttet anbefaler alle dem som er i risikogrupper: hjerte- lungesyke, immunsvekkede, diabetikere og eldre mennesker å ta vaksine mot sesonginfluensa. Det er også viktig å minne om at Folkehelseinstituttet også anbefaler pneumokokkvaksine til disse risikogruppene. Erfaringer fra spanskesyken viste at det folk døde av var bakterielle lungebetennelser. Den vanligste årsaken til bakterielle lungebetennelser er pneumokokker, så det mest logiske forebyggende tiltaket mot massedødelighet på grunn av influensapandemi ville kanskje være å vaksinere folk mot pneumokokker.

Reiseanbefalinger

Om fugleinfluensaviruset skulle begynne å overføres mellom mennesker, vil det være nesten like farlig å oppholde seg i Norge som for eksempel i Vietnam. Antallet mennesker som er blitt syke av fugleinfluensa i de landene som har hatt mye fugleinfluensa er svært lavt, og det er ingen grunn til å fraråde friske folk å reise til disse landene, med eller uten Tamiflu i beredskap. Om man likevel reiser til land med dårlig helsevesen bør man ta influensavaksine om man tilhører en risikogruppe. Pneumokokkvaksine er sannsynligvis et mer rasjonelt mottiltak mot farlig influensa enn influensavaksine og det å ha Tamiflu i beredskap, både når det gjelder folk i risikogrupper og friske mennesker.

Søk i dette nettstedet:


Viktig informasjon og forbehold