Fagportal-forside       Hvilke vaksiner trenger jeg?       Prisliste       Kart og åpningstider      Publikumssider

 

Reisemedisinsk forskning ved Reiseklinikken

Vi har til enhver tid flere pågående forskningsprosjekter ved Reiseklinikken, som har gitt seg utslag i en etter hvert ganske lang liste med publikasjoner og kongresspostere.

GOS-studien

Innsamlingen av data til denne studien ble avsluttet 31. mai 2016, og vi regner med å få sendt inn artikkelen til publisering ved årsskiftet 2016/17.

En spørreskjemaundersøkelse om hva slags risikoer reisende er opptatt av

Datainnsmaling høsten 2016. Vi holder på med å gjøre opp materialet, og vil forsøke å publisere det i løået av våren 2016.

Giardiastudien

Giardiastudien gjøres av Helse Bergen, vi skal bidra med å rekruttere deltakere. Giardia er en encellet parasitt som kan gi langvarig ubehag i magen, og diaré. Parasitten er ofte resistent mot Flagyl, og dette prosjektet går ut på å kartlegge Giardiaresistens hos norske pasienter. Om noen har slike plager er de hjertelig velkomne til å søke hjelp på Reiseklinikken.

NorZika-studien

NorZika-studien ledes av kompetansesenteret for tropesykdommer på Ullevål sykehus. Alle som reiser til Zikaberørte områder i Amerika kan bli med. Dette er en mulighet til å få testet seg om man er smittet av Zikavirus etter ferieopphold. Om menn blir smittet kan de være smittebærere, og skille ut viruset i sæd i flere måneder etterpå. Om man skal ut og reise, og planlegger å bli gravid, eller å gjøre noen gravid det første halve året etter reisen er det lurt å være med på denne studien.

Maritimmedisinsk forskning

Vi rekrutterer sjøfolk til en spørreskjemaundersøkelse om kunnskaper og holdninger til HIV/AIDS etter forespørsel fra senter for Maritim Medisin, Helse Bergen.

Gunnar Hasles doktorgradsarbeid

Gunnar Hasle forsvarte sin zoologisk/medisinsk doktorgradavhandling med tittelen "Fuglers rolle i spredning av flått og flåttbårne sykdommer" den 1. april 2011 i Gamle festsal, Universitetet i Oslo. Prøveforelesning om klima og flåttbårne sykdommer. Norsk resymé av doktorgradsavhandlingen.


Grønnfink med ca. 350 flått.
Foto: Ola Nordsteien, Jomfruland fuglestasjon
I internasjonal sammenheng er flåttbårne sykdommer svært viktig, både i human- og veterinærmedisin. I Norge er Borrelia mest kjent, og nå altså også TBE. I fattige land har sykdommer som Babesia, Ehrlichia, Cowdria enorm økonomisk betydnig på grunn av skade på husdyr, i tillegg til arbovirus og rickettsioser, som også rammer mennesker.

Følgende artikler hører til doktorgradsarbeidet:
1. Gunnar Hasle, Knut H. Røed, and Hans Petter Leinaas.2008. Multiple Paternity in Ixodes ricinus (Acari: Ixodidae), Assessed by Microsatellite Markers. Journal of Parasitology 94(2) 345–347
2. Gunnar Hasle, Knut H. Røed, and Hans Petter Leinaas.2008. Multiple Paternity in Ixodes ricinus (Acari: Ixodidae), Assessed by Microsatellite Markers. Journal of Parasitology 94(2) 345–347
3. Hasle, G., Bjune, G.A., Edvardsen, E., Jakobsen, C., Linnehol, B.A., Røer, J.E., Mehl, R.A., Røed, K.H., Pedersen, J.E., Leinaa,s H.P., 2009.Transport of ticks by migratory passerine birds to Norway. J Parasitol. 2009; 95:1342-1351.
4. Hasle, G., Bjune, G.A., Christensson, D., Røed, K.H., Whist, A.C., Leinaas, H.P., 2010. Detection of Babesia divergens in southern Norway using an immunofluorescence antibody test in cow sera. Acta Veterinaria Scandinavica. 52(55) doi:10.1186/1751-0147-52-55.
5. Hasle, G., Bjune, G.A., Midthjell, L., Røed, K.H., Leinaas, H.P., 2010. Transport of Ixodes ricinus infected with Borrelia species to Norway by northward-migrating passerine birds. Ticks and Tick-borne Diseases. Volume 2, Issue 1, March 2011, Pages 37-43.

Selve avhandlingen ble levert inn 29. oktober 2010:
Dispersal of ticks and tick-borne pathogens by birds. Dynamics of birds’ transport of ticks to Norway. Dept. of Biology, University of Oslo and Institute for Health and Society, Faculty of Medicine, University of Oslo.

NORSK SAMMENDRAG Flått (Ixodidae) er viktige sykdomsvektorer for dyr og mennesker. I rike, tempererte land er det de humanmedisinske aspektene som har mest oppmerksomhet, men i tropiske og subtropiske land har flåttbårne sykdommer enorme økonomske konsekvenser for husdyrholdet. Skogflåttencefalitt er en ny sykdom i Norge, og incidensen av både Lyme borreliose og skogflåttencefalitt har økt i Nordeuropa i løpet av de siste tiårene. Flått lever av å suge blod fra virveldyr. De har svært begrenset evne til å forflytte seg selv, og er avhengige av sine verter for å kunne spre seg. Dette er en studie av fuglers evne til å spre flått og flåttbårne sykdommer over lange distanser, og på tvers av geografiske barrierer. Fire fuglestasjoner ble inkludert i studien: Lista, på sydvestkysten av Norge og tre mer østlige kystøyer: Jomfruland, Store Færder og Akerøya. Under vårtrekket fra 2003 til 2005 ble 9768 spurvefugler undersøkt for flått. Av disse hadde 713 fugler til sammen 517 larver og 1440 nymfer av flått. Turdus-artene hadde oftest og mest flått, etterfulgt av rødstrupe og jernspurv, arter som finner mat på bakken. Med unntak av ti nymfer og én larve var alle flåttene Ixodes ricinus. Det var syv nymfer av Hyalomma rufipes og en larve av Dermacentor-art, som må være en ny art for Norge. Prevalens og antall av flått varierte med lokalitet, år og måned. Svarttrost som ble fanget på Lista og Jomfruland, hvor det er mange flått, hadde mer flått enn på de andre lokalitetene, og det tyder på at noen av flåttene var kommet på etter ankomst. En lignende studie som ble gjort på Store Færder og Akeröya i 1965-70 fant flått på 4.2 % av fuglene, mens i denne studien var det 6.9 % på de samme lokalitetene (P<0.001), hvilket tyder på en økning. Det ble funnet Borrelia spp. på 70/513 nymfer (19 B. afzelii, 38 B. garinii, 2 B. turdi og 11 B. valaisiana) og på 14/172 larver (10 B. garinii, 1 B. turdi og 3 B. valaisiana). B. turdi er ny i Europa, men er tidligere funnet på I. turdi, en flåttart som parasitterer fugler i Japan. Flått som ble fanget på Turdus-artene hadde høyere Borrelia-prevalens enn de andre spurvefuglene. Turdus-artene er derfor spesielt viktige. Den høye prevalensen kan både skyldes at fuglene er infisert med Borrelia og at flåttene smitter hverandre ved å spise sammen. Flått som spiser sammen med andre infiserte flått hadde økt sannsynlighet for å være infisert med den samme Borrelia-arten. Flått som var samlet fra fugler Lista hadde mindre Borrelia enn flått fra de mer østlige lokalitetene. Forskjeller i Borrelia-prevalens i flått fra fugler kan relateres til fuglenes trekkruter.

Sera fra 306 friske kuer som gikk på utmarksbeite på 24 gårder langs Agder- og Telemarkskysten ble testet for Babesia divergens med immunfluoresens-antistofftest. Det var ca 50 % positive vest i Vest Agder og øst i Aust Agder og i Telemark, men bare ca 5 % i området mellom. Bovin babesiose er en sykdom i tilbakegang i Norge, men B. divergens blir muligens kontinuerlig gjeninnført av fugler.

Ved hjelp av 17 mikrosatellitter fra I. ricinus ble Mendels lover brukt til å vise at kull av flått hadde mer enn én far, noe som vil gi en større genetisk variasjon i avkommet enn om det bare hadde vært én. Dette vil kunne gjøre kolonisering av et nytt område lettere med bare en eller noen få fullspiste flåtthunner, innført av for eksempel fugler. Det er vanskelig å bevise at fugler har forårsaket innføring av nye flåttarter eller flåttbårne sykdommer noe sted, men denne studien viser at de er fullt i stand til å gjøre det, og det er vanskelig å finne noen annen mulig forklaring på at skogflåttencefalitt er blitt innført i Norge.

Vi har også gjort et fulgleflåttprosjekt i Sør-Afrika, som ikke er en del av doktorgraden: Hasle, G., Horak, I.G., Grieve, G., Leinaas, H.P. & Clarke, F. 2009. Ticks collected from birds in northern South Africa, 2004-2006. Onderstepoort Journal of Veterinary Research, 76:167–175.

Afrikansk flåttyfus


Rickettsia eschar hos pasient med Afrikansk flåttyfus.
Foto: Gunnar Hasle

Senere stadium av Rickettsia eschar hos pasient med Afrikansk flåttyfus.
Foto: Gunnar Hasle
Reiseklinikken har bidratt med pasienter til Mogens Jensenius' doktorarbeid om Afrikansk flåttyfus, African Tick bite Fever (ATF). Jensenius viste i sitt arbeid at denne sykdommen ikke er noen sjeldenhet blant turister som foretar fotturer i bushen i det sørlige Afrika. Kortbukser er viktigste riskofaktorer.

Sykdommen gir allmennsymptomer, som feber, hodepine og muskelsmerter, og et typisk sår: Rickettsia eschar (se foto). Lymfeknutene som hører til området såret sitter på vil være hovne: om såret er på et ben vil lymfeknutene i lysken være hovne, om det sitter på an arm vil det være i armhulen man finner hovne lymfeknuter. Sykdommen ser ikke ut til å være dødelig, selv om den er i nær slekt med farlige sykdommer som tyfus, flekktufus og Rocky Mountains spotted fever. Den behandles med doxycyclin (Vibramycin ®, Doxylin ®) 200 mg per dag i 7-10 dager. Mange norske leger er ikke familiære med sykdommen, og greier ikke å stilled denne diagnosen.

Når det gjelder forebyggelse av denne sykdommen, finnes det ingen vaksine, så det handler om å beskytte seg mot flåttbitt (se ovenfor). De flåttene som overfører ATF, Amblyomma løper fort, og jakter på bakken, de sitter ikke på et strå og venter, som våre norske Ixodes-flått gjør. Jegere, som ofte står stille og venter er derfor spesielt utsatt.

Hepatitt A

Vi har siden Reiseklinikken ble startet i 1999, undersøkt innvandrere med tanke på om de har antistoffer mot hepatitt A. Dette er for å unngå at de skal måtte betale i dyre dommer for en vaksine de ikke trenger. Vi har gjort opp dette materialet, og det ble presentert på Africa European Conference on Travel Medicine i Africa European Conference on Travel Medicine Cape Town 8-11. februar 2003.Hasle AG, Skar AG, Pedersen J: Risk Asessment of Hepatitis A based on Hepatitis A IgG Testing. Poster 10.

Dosering av Lariam®


Beskyttende nivå av mefloquine er ca 1 tablett.
Meflokin (Lariam®) har dårlig rykte på grunn av bivirkninger. Angst, depresjon og mareritt er mest alvorlig, og forekommer kanskje hos fem prosent av dem som bruker medisinen. Bivirkningene er omtrent dobbelt så vanlige hos kvinner som hos menn. Dette kan forklares ut fra at kvinner får en dobbelt så høy konsentrasjon av meflokin i blodet som men med samme kroppsvekt har. Jeg tror at dosen en tablett (250mg) per uke er unødig høy, i hvert fall på småvokste kvinner. Utfra stoffets halveringstid på 14-28 dager har jeg gjort en matematisk modellering ved hjelp an Microsoft excel som tyder på at om man tar full dose i to uker, og deretter en halv tablett per uke vil langt de fleste ha serumkonsentrasjoner over beskyttende nivå. I alle fall vil det være bedre enn å slutte helt med malariamedisin, som for mange vil være alternativet. Modelleringen viser også at om man ta full dose av Lariam vil man ha beskyttende mengde i blodet i minst to uker etter at man har sluttet med medisinen, og jeg anbefaler derfor å slutte to uker etter at man er ute av malariaområdet, for å være beskyttet i fire uker.

Modellen har vært presentert som poster ved 7th Conference of the International Society of Travel Medicine. 2001, Innsbruck, Østerrike og som muntlig presentasjon ved Skandinavisk forum for reisemedisin, København mai 2002.

Jeg har forsøkt å få dette publisert i Journal of Travel Medicine, men det er avslått fordi det ikke er basert på et klinisk forsøk, så jeg planlegger å gå videre med dette.

I praksis bruker jeg disse resultatene, når for eksempel noen ringer eller mailer meg fra langtidsopphold Afrika, og sier at de har bivirkninger som kan skyldes Lariam, og overveier å slutte. Da er det mye bedre å fortsette med halv dose, enn å slutte helt med malariamedisin. Sannsynligvis tyder bivirkningene på en unødig høy dose, og da vil en halv dose per uke ganske sikkert være godt nok. Vi har ingen gode alternativer til lariam ved langtidsopphold i Afrika.

Dukoralstudien (Dukoral het en stund Echoral)

I regi av SBL (Staten bakteriologiska laboratorium, som lager Dukoral) samlet vi pasienter til en brukerundersøkelse, for å kartlegge hvorvidt folk var fornøyde med Dukoral. Resultatene ble presentert på 10th Conference of the International Society of Travel Medicine (CISTM10). Vancouver May 20-24,2007, av Gunnar Hasle.

Vi holder ikke lenger det årlige kurset for leger og helsesøstre.

For øvrige publikasjoner og kongresspresentasjoner, se CV.


Søk i dette nettstedet:


Viktig informasjon og forbehold